Stadion ferdigstilles, hva med fotballaget Juventus?

Foto: Scanpix

I utkanten av Torino legges i disse dager de siste hendene på stadionverket som blir Juventus sitt flunkende nye hjem. Dessverre for juvefansen kan ikke ”anleggsarbeiderne” med ansvaret for fotballaget skryte av lignende progresjon.

For Juvefansen må de siste årene ha fortonet seg litt som en dårlig runde stigespill hvorpå man til stadighet treffer den fordømte ruta som sender en tilbake til start. Hyppige trenerbytter, skuffende resultater og mildt sagt blandet hell på overgangsmarkedet. Nå ser det ut til at Juventus går atter en sommer i gjenoppbyggingsmodus i møte.

Først et tilbakeblikk på Juventus etter calciopoli (2006).

Juventus sitt opphold i Serie B etter degraderingen ble nøyaktig like kort som forventet. I Serie A-comebacket ble det en solid 3.plass anført av en Alessandro Del Piero som kronet sesongen med toppscorertittelen i Serie A. Året etter ble det, tross en svak periode på våren som kostet Claudio Ranieri sjefsjobben, 2. plass. De fleste regnet med at La Vecchia Signora var tilbake i toppsjiktet. Våren 2009, gjenreisingen nærmet seg sluttfasen. Tilsynelatende.

Inn for Ranieri kom den tidligere stopperkjempen og klubblegenden Ciro Ferrara. De høye herrer i klubben hadde nok tro på at han kunne blir for Juventus hva Pep Guardiola var og er for Barcelona. For å nå målet om en ny storhetstid fikk Ferrara servert spillerkjøp av betydelige høyere profil enn hva som ble tilgodesett forgjengeren.

Felipe Melo hadde hatt en stor debutsesong i Serie A med Fiorentina og ble hentet inn for å dominere midtbanen. Fabio Cannavaro kom tilbake fra Real Madrid. Fabio ”Grande” Grosso kom fra Lyon. Og sist men ikke minst Werder Bremens eminente brasilianer Diego. Han skulle trylle, score og mate angrepsrekka med målgivende pasninger fra sin rolle bak spissene. Alt lå til rette for et reelt angrep på Inters hegemoni.

Det endte med en av klubbens svakeste sesonger i Serie A noensinne.

Ferrara beholdt kun jobben i drøye ti måneder før han i januar 2010 ble erstattet av Alberto Zaccheroni som fikk i oppdrag å redde restene av stumpene. Det lyktes han bare med om man kan kalle 7. plass og kvalikk til Europa League respektabelt. Noe man selvfølgelig ikke kan med en klubb som Juventus i tankene.

Så til Juventus anno 2010/11.

Dermed var det i fjor sommer duket for nok et hamskifte. Giuseppe Marotta og trener Luigi Delneri hadde sammen tatt Sampdoria til en oppsiktsvekkende 4.plass, nå fikk de jobben med å fullføre gjenreisingen av Juventus.

Ansettelsen av Luigi Delneri betød kroken på døra for Diego som ble regnet som uegnet i den nye sjefens 4-4-2-system. I tillegg ble det utstedt enveis reisepass ut av Torino for blant andre Fabio Cannavaro og Christian Poulsen. Inn kom spillere bedre tilpasset Delneris 4-4-2-systemt. Simone Pepe og Jorge Martínez ble hentet tidlig fra Udinese og Catania respektivt, mens fansen måtte vente lenger på sommerens virkelig stjernekjøp; Milos Krasic. Med serberen på plass var det bra dekning på kantene, så bra at man valgte å sende Sebastian Giovinco til Parma. Legg til Leonardo Bonucci, Alberto Aquilani, Marco Storari samt Fabio Quagliarella og summen ble at det oste overgangsvinner av Juventus. Helt til AC Milan hentet en viss svenske. Uansett.

Etter en litt haltende start fikk Den gamle dame god fart i beina utover høsten og når det nærmet seg juleferie var det berettiget håp om tittelkamp. Vinteren og våren har imidlertid vært preget av følgende kjøremønster; Start. Brukbar fart. Bråstopp!

2011 startet på verst tenkelig måte da toppscorer Fabio Quagliarella fikk sesongen ødelagt av skade i 1-4 tapet hjemme for Parma. Så, akkurat i dét Juventus så ut til å ha fått opp litt damp igjen, ble det bråstopp i Coppa Italia mot Roma.

Begynnelsen på februar var lovende inntil Lecce og Bologna gav Luigi Delneris menn to tette nesestyvere. Mars startet med tap for Milan og uavgjort mot Cesena. Så begynte det å ligne noe igjen. Juventus hadde los på fjerdeplassen. Helt til Francesco Lodi påskeaften skrudde inn Catanias utlikningsmål på overtid av overtiden.

Det må poengteres at det fortsatt er tolv poeng igjen og spille om og det er kun syv poeng opp til Lazio på fjerdeplass. Med seier mot ørnene fra hovedstaden vil Juventus ha overtaket på innbyrdes oppgjør. Noe de også har i forhold til Roma og Udinese som ligger klemt i mellom på tabellen. I lys av de to siste sesongene har jeg imidlertid vanskelig for å se at Juventus skal vinne samtlige fire kamper (Lazio, Chievo, Parma og Napoli) herfra og inn. Og skulle de klare fjerdeplassen på målstreken er jeg dessuten langt fra sikker på at det er godt nok til at Delneri beholder jobben.

Jeg tror det blir et trenerskifte til sommeren. De siste ukene har navn som Walter Mazzarri, Luciano Spalletti, Gian Piero Gasperini og ikke minst Roberto Mancini blitt nevnt som mulige alternativer.

En trenger heller ikke være synsk for å se at det kommer utskiftninger i spillerstallen. Jeg mener faktisk ikke det er all verden som skal til. Et par solide sidebacker må inn. Det har vært snakk om Stephan Lichtsteiner og Stefan Radu fra Lazio. Fremover avhenger behovet av to ting.

For det første; spillesystem. Om Delneri eller eventuell erstatter ønsker å benytte fire midtbanespillere bør minst én kantspiller hentes. Krasic har vært god. Pepe er på lån. Claudio Marchisio er betydelig bedre sentralt og Martínez har knapt nok spilt. Om man ønsker en spiller som opererer i rommet bak spissen(e) må denne hentes inn. Selvfølgelig kan Del Piero benyttes i en slik rolle, men han blir 37 til høsten.

For det andre; hva som med lån + kjøpsopsjon-spillerne (Aquilani, Pepe, Quagliarella og Matri)? Blir alle disse værende holder det med en spiss og en kantspiller. Kanskje finner man til og med ut at Sebastian Giovinco bør få en reell sjanse. Det hadde vært noe. Da tror jeg klubben vil kunne henge med i toppsjiktet også etter at julenissen har tatt ferie i 2011.

Jeg gleder meg til å følge sommerens overgangsmarked. Går det som jeg tror henter Juventus inn spillere som igjen får meg til å se på laget som en mulig Scudetto-utfordrer. Som jeg gjorde i 2009 og delvis i 2010. For juvefansen sin del håper jeg å få mer rett enn hva tilfelle har vært de to siste årene.

Oppskriften slik jeg ser det er en justering av reisverket. Ikke totalrenovering. Senest i går kom det signaler fra eierne av klubben om at midler stilles til disposisjon. Juventus må gå for skikkelig kvalitet fremfor brukbar kvantitet. Da tror jeg veien tilbake til toppen er kortere enn hva det tross alt kan virke som i øyeblikket.

Om Juventus holder et snev av liv i drømmen om fjerdeplassen ser du førstkommende mandag når de reiser til hovedstaden for å møte Lazio. CANAL+ Sport 3 fra 20.40. God fornøyelse.

Jeg er også på Twitter; @weenespen

Kilder: wikipedia.org, football-italia.net, gazzetta.it, Calcio Italia, soccernet.com, sportsdeskonline.com, juventus.com.