Reklamelaget Udinese

Europas heiteste spisspar feirer nok en scoring. Foto: Scanpix

I 2011 er det kun ett lag som kan skryte av å ha slått Inter. Og skryte gjorde definitivt Udineses stolte eier Giampaolo Pozzo da laget hans overbevisende snudde 0-1 til 3-1 triumf mot Nerazzuri 23. januar. Med all mulig grunn.

Vi var en reklame for fotball uttalte Pozzo dagen etter den ovennevnte seieren. Jeg kunne ikke vært mer enig og det beste av alt er at reklamekampanjen fortsatt ruller ufortrødent videre.

Udinese er, sammen med Inter, Serie As fremste formlag og styrer i øyeblikket stødig mot en meget overraskende og imponerende plass i en av neste sesongs europeiske turneringer. Laget er totalforvandlet fra gjengen som tapte fire strake kamper innledningsvis og ikke vant før kalenderen viste oktober.

Heldigvis for Udinesefansen og alle oss andre som er glad i angrepsfotball viste Pozzo tålmodighet med sin trener Francesco Guidolin og nå høster han så det monner. Sakte men sikkert begynte lagets kaptein, hjerte, hjerne og sjel; Antonio Di Natale å finne tilbake til scoringsformen fra forrige sesong. Da han scoret 29 av Udineses 54 seriemål og nærmest egenhendig sørget for at klubben fortsatt befinner seg i Serie A.

Scoringsrushet gikk selvfølgelig ikke ubemerket hen og i fjor sommer var Udinese enige med Juventus om en overgang. En mulighet for Di Natale til å kunne kjempe om Lo Scudetto presenterte seg. Det var imidlertid en mulighet Di Natale blankt avslo. Supermannen fra Napoli hadde sine egne planer. Nemlig å avslutte karrieren i sitt elskede Udinese samt runde 100 Serie A mål for klubben. Det siste kan vi fra og med 6. februar krysse av som utført. Det første får fremtiden svare på. Hørte jeg noen si at klubbfølelsen er død i dagens fotball?

En helt nødvendig hyllestdigresjon til side og tilbake til saken.

2-0 triumfen over Bari på San Nicola i slutten av oktober var på sett og vis et vannskille. Det var første gang denne sesongen Guidolin sendte laget ut i 3-5-2 med Di Natale og Alexis Sánchez som spisspar, og ikke to tredjedeler av ei angrepsrekke. Det skulle vise seg å være spiren til en superkonstellasjon. Sjefen eksperimenterte riktignok litt videre frem til årsskifte, men i 2011 er det kun Sánchez sin suspensjon mot Bologna (1-1) som har forhindret dem i å starte samtlige kamper i tospann.

De øvrige seks kampene har gitt fem seiere og 4-4(!) showet mot Milan på San Siro. Di Natale og Sánchez har scoret 11 av lagets 18 mål i år og per dags dato er de etter min mening utvilsomt fotballeuropas heiteste spisspar.

Resten av laget skal selvfølgelig ikke glemmes for selv ikke Di Natale og Sánchez klarer å rive elleve motspillere i filler på egenhånd. Samir Handanovic er en bra målvakt. Forsvarstrioen Cristian Zapata, Medhi Benatia og Maurizio Domizzi er taklingssterk, plasseringssikker og ikke minst målfarlig. På høyre vingback holder lagets assistkonge hoff. Mauricio Isla serverer målgivende pasninger i det ene øyeblikket og dundrer inn i taklinger på egen sekstenmeter i det neste. Sentralt fortsetter Gökhan Inler å vise hvorfor han er en ettertraktet mann blant Europas storklubber. Ved sin side har han rivjernet Kwadwo Asamoah, som sammen med Giampiero Pinzi eller Almen Abdi gjør den tungt trafikkerte Udinesemidtbanen svært vanskelig og ubehagelig å passere.

I det hele tatt minner dagens Udinese meg mye om Genoa under Gian Piero Gasperini og da spesifikt sesongen 2008/09. Aggressive i spillestilen og ikke minst offensivt innstilt uansett motstander og arena. Jeg ble hodestups forelsket i Genoa for et par år siden, akkurat nå er det Udinese som får fotballhjertet mitt til å pumpe litt ekstra.

Jeg frykter dessverre at Udinesefansen må glede seg mens de fortsatt kan. Også her er det paralleller til Genoa anno 08/09. Sommeren 2009 måtte den blårøde delen av havnebyen vinke farvel til to av de mest sentrale brikkene i laget. Prins Diego Milito og Thiago Motta. Begge pakket snippesken, dro til Inter og vant alt som vinne kunnes.

For Udinese sin del er det, i følge spillerens egen agent, bare å forberede seg på at Alexis Sánchez er tapt til sommeren. Det vil heller ikke overraske meg et sekund om spillere som Gökhan Inler, Maricio Isla og Cristian Zapata blir lokket vekk fra Stadio Friuli når sesongen er over.

Skulle imidlertid Udinese holde reklamekampanjen gående i ukene og månedene som kommer tror jeg uansett tilhengerne vil kunne leve lenge på minnene for de kan komme til å bli særdeles hyggelige. Og når alt kommer til alt vil uansett Antonio Di Natale lede laget inn i 2011/12 sesongen. Det alene er grunn god nok til å glise.