(Foto: Scanpix)Det verste med Samuel Eto’os nedskalling av Chievos Boštjan Cesar for et par uker siden var at han frarøvet Sergio Pellissier de store overskriftene den lille giganten hadde fortjent.
Denne høsten har Zlatan, Javier Pastore, Josip Ilicic og Edinson Cavani for å nevne noen, vist prestasjoner på banen som har fått oss som er glad i Serie A til å hente frem superlativene.
Da Sergio Pellissier for snaue to uker siden fløy gjennom himmelen i Verona og skallet Chievo i ledelsen mot selveste Inter mistet jeg et øyeblikk pusten der jeg satt godt tilbakelent i sofakroken. Reprisene nøt jeg i stille beundring mens jeg begynte å glede meg til beskrivelsene pressen ville ta i bruk; ”Klubblegende senket overmakten”, ”Super-Sergio” eller ”Det minste eselet fløy høyest”. Men nei da, det ble; ”Eto’o tok en Zidane.”
Noen minutter senere mistet nemlig Nerazzuris eminente kameruner all forstand og dermed røk den hyllesten en av Serie As aller største hverdagshelter så inderlig hadde fortjent.
Resten av dette innlegget er langt på vei en kjærlighetserklæring til Chievos fantastiske kaptein.
Sergio Pellissier ble født for drøye 31 år siden i Aosta, en liten by klemt oppe i det nordøstre hjørnet av Italia. Han startet sin profesjonelle karriere i Torinos ungdomskakademi på slutten av 90-tallet og via Varese i Serie C1 fant han i 2000 veien til Verona og Chievo.
Pellissier var ikke bidragsyter da Chievo under Gigi Del Neris første periode i klubben tok Serie A med storm på starten av 2000-tallet. Etter et halvt år ble han vinteren 2001 lånt ut til klubben hvor Fabio Capello startet sin spillerkarriere på 60-tallet Società Polisportiva Ars et Labor (SPAL), og ble der i halvannen sesong.
Etter at han kom tilbake i 2003 har Pellissier aldri spilt mindre enn 25 seriekamper og på de 5 siste sesongene er det kun nedrykkssesongen 2006/07 han ikke rundet 10 seriemål. Pellissier valgte å bli med Chievo ned en etasje, ble utnevnt til kaptein og førte med sine 22 seriemål klubben rett opp igjen på første forsøk. De to siste sesongene har han alene stått for ca. en tredjedel av Mussi Volantis (de flygende eslene) Serie A scoringer.
Totalt har Pellissier 88 seriemål på 276 opptredener. Det er kanskje ikke voldsomme tall og rekorden på 13 Serie A-mål på én sesong (05/06 og 08/09) er ikke fryktinngytende isolert sett.
At han gjør det for Chievo gjør imidlertid meg full av beundring og ikke så rent lite begeistring. Bydelslaget fra Verona har Serie As laveste tilskuersnitt på hjemmekampene og det forventes i beste fall at de er med i kampen om en respektabel plass på midten av tabellen.
Paradoksalt nok tror jeg det faktum at Pellissier ikke har scoret enda flere mål enn hva tilfelle er har vært en velsignelse i forkledning for Chievo. Han har scoret akkurat nok til at klubben, ut fra forutsetningene, oppnår imponerende resultater år etter år og samtidig akkurat for få til at en av de virkelig store klubbene i Italia har hentet han.
Det har ikke dog ikke manglet på beilere de siste sesongene. Både Fiorentina og Napoli har hatt sterke følere ute, men Pellissier har blitt værende. Det kan være flere forklaringer på det, men jeg har min egen teori
Jeg utelukker penger, jeg utelukker jakten på berømmelse og jeg utelukker mangel på ambisjoner og ett reelt håp om å vinne trofeer. Da sitter jeg igjen med én ting; et enormt hjerte for klubben.
Sergio Pellissier blir aldri megastjerne, men uten spillere som han ville Serie A og fotballen generelt vært betydelig fattigere.
Førstkommende helg viser CANAL+ Chievo-Roma direkte fra klokka 17.55 på CANAL+ Sport 3.
