Før sesongen hadde jeg et aldri så lite spørsmålstegn bak Lazio og tenkte at med litt flyt vil de blande seg inn tett oppunder toppsjiktet. Etter sju serierunder er det frem med blyant og viskelær; spørsmålstegnet fjernes og utropstegnet settes.
Serielederen i Serie A ser nemlig bunnsolide ut og jeg tror de kan henge med i toppen lenge, veldig lenge. Vi er riktignok fortsatt på sommertid og høst skal bli til vinter som skal bli til vår før kalenderen viser 22. mai 2011. Her er uansett noen argumenter for at denne utgaven av Biancocelesti tar en Europaliga-plass, minst.
Edoardo Reja er kanskje eldst av samtlige sjefer i Serie A, men foreløpig har han vist seg som den mest tilpasningsdyktige. Før kampen mot Fiorentina ble han beskyldt for å endre system så ofte at det gjorde spillerne svimle. Fem runder senere og 13 poeng rikere har kritikken stilnet. Aquile er like trygge i 4-4-2 med diamant sentralt, som de er i 4-3-1-2 eller 4-2-3-1. Dette gjør dem fleksible og ikke minst uforutsigbare for motstanderen.
Vi så det senest mot Bari på San Nicola søndag kveld. Lazio lå dypt i tilnærmet 4-5-1 hele første omgang og frustrerte et hjemmelag som baserer mye av spillet sitt på kontringer. Umiddelbart etter hvilen flyttes presset 10-15 høyere meter høyere i banen. Formasjonen er nå 4-2-3-1. Drepende effektivt scorer Lazio på to av tre sjanser og lukker igjen bakover. Game, set, match.
Denne fleksibiliteten er selvfølgelig dønn avhengig av lojale og ikke minst drivende dyktige spillere fra mannen mellom stengene til gutta på topp.
Sidebackene tetter igjen bakover og bidrar offensivt når anledningen byr seg. Stefan Radu har fylt støvlene til Aleksandar Kolarov på forbilledlig vis og gneldrebikkja Stephan Lichtsteiner holder bra Serie A-nivå. I midtforsvaret er nøling et fremmedord. Ballen feies stort sett unna lenge før den nærmer seg Fernando Muslera.
Laziofansen skal prise seg lykkelige over at Cristian Ledesma, i motsetning til Goran Pandev, begravde stridsøksa med Claudio Lotito og skrev ny kontrakt. Argentineren er lysende sentralt. Kun Andrea Pirlo og David Pizzarro slår flere pasninger. Nå er ikke brorparten av disse offensivt forløsende pasninger, men jobben hans er da også å danne plattformen Lazio angriper fra. Det gjør han i øyeblikket etter min mening best i Serie A.
Hernanes har vært en åpenbaring etter overgangen fra São Paulo i sommer og fortjener vært eneste superlativ som har vært ytret. Etter nedturen i Genoa har Sergio Floccari funnet tilbake til formen han viste for Atalanta i 08/09-sesongen. Den ovennevnte lojaliteten er kanskje best illustrert av Mauro Zárate. Måten argentineren jobbet som en slave på for laget på San Nicola var nesten virkelighetsfjernt.
Stefano Mauri er selvfølgelig ikke glemt. Bari-sjef Giampiero Ventura uttalte før forrige runde at Mauri for øyeblikket er stratosfærisk. For en vidunderlig beskrivelse! I lys av at visekapteinen har vært direkte involvert i 8 av 10 Lazio-scoringer kunne jeg ikke vært mer enig.
Det er imidlertid ikke helt skyfritt i horisonten for de himmelblå. Skader og karantener vil komme. Stallen er spesielt sårbar i midtforsvaret. Samtidig er det vanskelig å se hvem som skal kunne erstatte Ledesma om han blir borte over tid.
Lotito har tidligere markert seg med sin beinharde kontraktspolitikk. Forlenger du ikke kontrakten i tide kan du ta plass på tribunen til du blir solgt, eller vinner i rettssystemet som Pandev. For øyeblikket er tre av Lazios fem faste forsvarere på kontrakter som nærmer seg utløpsdato.
Lichtsteiner har blitt nevnt i forbindelse med Juventus. Agenten til Stefan Radu har begynt høylytt flørting med andre klubber. Mest bekymringsverdig er det imidlertid at førstevalget mellom stengene, Muslera, har til gode å signere ny avtale. Jo lenger det går uten avklaring, jo større er faren for at det vil påvirke Uruguays landslagsmålvakt prestasjoner på banen. For Lazios del får vi håpe det femtende møte mellom klubb og agent bærer frukter.
Det er allikevel fortsatt langt flere plusser enn minuser for serielederen. Selv om terminlista til nå ikke har vært avskrekkende blir det feil å kalle den enkel. Jeg tror de tre neste rundene vil gi oss svar på om denne utgaven av Biancocelesti kan holde koken i toppen. Cagliari på Olimpico skal være grei skuring. Deretter bærer turen til Sicilia og Palermo før det er klart for Derby della Capitale mot Roma. Med full uthelling i disse må Rejas mannskap tas på fullt alvor av samtlige med ambisjoner om seriegull.
Innerst inne tror jeg ennå ikke helt på et tredje Lo Scudetto for Lazio, men anser det ei heller som utenkelig. Kvalitetene er åpenbare og er de fortsatt der oppe rundt årsskiftet kan noen velvalgte grep på overgangsmarkedet i januar forandre håp til tro. Nå er det tid for at Laziofansen ikke bare kan, men skal drømme.
Kommende helg er Lazio-Cagliari en av fem direktesendte kamper fra Serie A på CANAL+.
Konkurranse: Har du lyst på en hettejakke perfekt for fotballtitting er det bare å gi meg svar på når Lazio sist vant Serie A. Merk e-posten ”Lazio” og send den til espen.ween@canalplus.no. Lykke til.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar