
Foto: Scanpix
Zlatan Ibrahimovics overgang fra Barcelona til AC Milan er noe så sjeldent som en gigantovergang til det beste for samtlige involverte aktører, inkludert begge lags tilhengere.
Det siste året har flere av verdens antatt beste spillere byttet arbeidsgivere. Ronaldo etterlot seg et stort hull i Manchester United da han dro til Madrid forrige sesong, så stort at United ikke maktet å forsvare ligatittelen. Skuffelsen var også betydelig blant mange fans på begge sider i Milano da Kaká og Zlatan forlot byen for et år siden.
Nå er svensken tilbake i Europas motehovedstad, men Giuseppe Meazza er altså byttet ut med San Siro. Er overgangen et skritt ned? En ”hjem” med halen-mellom-beina manøver? Aldri i verden! Bare det å tenke tanken grenser til hån. Vi snakker om AC Milan her. Jeg minner om at Zlatan kommer til en klubb med over dobbelt så mange triumfer i Europas gjeveste klubbturning som den han forlater.
Det er heller ingen grunn til å frykte at den raske returen til Italia har rokket ved den svenske landslagskapteinens grandiose selvtillit; ”Jeg slutter meg til en av de største klubbene i verden, større enn Barcelona.” Denne overgangen er utvilsomt til det beste for Zlatan.
Under og etter Milan-Lecce i helgen kunne en saktens spørre seg om Rossoneri virkelig trenger Zlatan. Selvfølgelig gjør de det. Med respekt å melde blir motstanden langt tøffere enn Lecce i sesongen som kommer. Pato, Ronaldinho, Inzaghi (han kan fortsatt), Borriello og Ibrahimovic utgjør en vannvittig angrepsrekke. Massimilliano Allegris mannskap har nettopp gått fra utfordrer i Serie A og Champions League til høyst reell tittelkandidat i begge turneringene.
Om det noen gang forelå frykt for at Zlatan ville få en kjølig mottagelse av Milanfansen som følge av hans nære fortid hos erkerival Inter ble all tvil ettertrykkelig feid til side på San Siro søndag kveld. Han er elsket av fansen i god tid før første treningsøkt med laget. Zlatan har dessuten vunnet ligaen vært bidige år fra og med 2004, samme hvor han har spilt. Denne overgangen er til det beste for AC Milan og alle lagets tilhengere.
Det er bare et drøyt år siden Zlatan ble presentert på Camp Nou med brask, bram og emblemkyssing. Han kostet et middels stort statsbudsjett og ble hentet for å komplettere en allerede latterlig god angrepsrekke. Men jeg sitter også med en følelse av at kjøpet av Zlatan var den nylig abdiserte Barcelonapresidentens Joan Laporta svar på Real Madrids handling og ikke nødvendigvis etter sterkt ønske fra trener Josep Guardiola.
Med mulig unntak av klubbens kasserer til tross, felles det neppe voldsomt med tårer i Katalonia når svensken nå forlater Barcelona etter kun én sesong. Zlatan passet aldri helt inn i Barcelonas måte å spille på. Når det er sagt blir det for meg helt feil å kalle han en flopp. Blant svenskens 16 La Liga mål sist sesong finner vi matchvinnende nettkjenninger i El Clásico og byderbyet med Espanyol.
Barcelonafansen fikk aldri se Zlatan briljere over tid på Camp Nou og vil følgelig ikke savne han nevneverdig og med David Villa på plass kunne det fort blitt mye benk og tilhørende mishagsytringer fra svensken og hans mildt sag fritttalende agent. Det kunne fort blitt en forstyrrende faktor. Ergo er denne overgangen paradoksalt nok til det beste for Barcelona og lagets tilhengere også. Paradoksalt i min bok ettersom jeg fortsatt anser Zlatan som en av verdens beste spillere og kommer til å gjøre det til han legger opp.
Sist men ikke minst er jeg er hellig overbevist om at Zlatan atter en gang kommer til å sette fyr på Serie A og herre min hatt som gleder meg til Derby della Madonnina. Merk av helga i uke 45. I midten av november blir det brennhett på CANAL+ og Giuseppe Meazza.
En konkurranse hvor du kan vinne eksklusive effekter fra CANAL+ til slutt: Når Zlatan nå forlater Barcelona forlater han også en lagkamerat han har spilt med i Ajax, Inter og Barcelona. Hvem tenker jeg på? Send meg svaret på espen.ween@canalplus.no. Merk e-posten ”Zlatan.”
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar